Norge, mitt lille land

Jeg er helt i sjokk!!!! Lille, trygge Norge er blitt snudd på hodet av en mann så fyllt med hat. Det er rett og slett helt grusomt det som skjedde, og få ord kan beskrive den følelsen man sitter med når man hører noe som dette!!

Jeg var leder på leir da jeg hørte nyheten. Heldigvis var det den siste dagen, og studentene hadde allerede dratt. Min kjære mann fortalte det til meg, og jeg kunne knapt tro det han sa! Norge, som er et så trygt sted!!! Alle  mine tanker gikk til ofrene og de pårørende!!! Jeg kjente at den nasjonale følelsen i meg reiste seg, og jeg ønsket å være tilbake i Norge hos alle mine kjære nordmenn!
Jeg håper at denne tragedien vil vende mange norske hjerter til Han som kan hjelpe oss og trøste oss. Han kan snu alle ting til det gode for de som tror!

Mine bønner og tanker går til Norge!!!!

Hege

Hvorfor Japan 2:

Japan trenger hjelp nå, og alle kan se det! De sulter fysisk i visse deler, landet deres har tatt mye skade, og jorden under dem har rett og slett blitt rystet! Dette må få en hver til å tenke på livet etter døden, og meningen med hele eksistensen.. Vi tror vi har kontroll, noe vi i realiteten ikke har i det hele tatt. Livet er så såebart, og kan bli tatt fra oss i et øyeblikk. Jeg tror med hele meg at Gud kan bruke dette til hans ære, og snu denne forferdelige hendelsen til en fantastsisk vekkesle i landet!

Japen trenger Gud, og de trenger Ham sårt! Men de trengte Ham like mye før som nå! Hvert år tar 30.000 Japanere livet sitt, og dette tallet er mer enn de som døde av tsunamien.. Dette burde vekke en stor medlidenhet, at så mange kan kaste bort livet sitt fordi det er for hardt å leve.

Japan trenger Gud!!! De trenger noen som kan fortelle dem om Han de ikke kjenner enda. De trenger noen som kan være der for dem, lytte og gi råd.

Igjen, Gud er større enn oss, og Han kan snu den vondeste og mest smertefulle opplevelsen til noe vakkert.

Japan i mitt hjertet

Hei alle venner

Nå er Pete og jeg endelig vel tilbake i byen som hjertet vårt dunker for!! Vi opplever mange etterskjelv hver dag, noen små og noen større.. Jeg ble litt skremt i førsten, men har vendt meg til bakke aktiviteten nå. Vi har vært her i snart fire uker allerede, og nyter livet her i Japan!! Det var en spesiell følelse å sitte på flyet over hit etter å ha fulgt med på nyhetene, og sett alle de grusomme tingene som har foregått her..

Den 11.Mars våknet Pete og jeg til noe som virkelig sjokkerte oss og knuste våre hjerter. Vi slo på nyhetene, og bildene av katastofen i Japan slo mot oss fra tven. Vi var begge i sjokk, og bekymret for våre venner i Japan. Heldigvis hadde basen allerede sendt ut en mail hvor de forklarte at de alle var i sikkerhet og hadde det bra.. Tokyo var ikke like hardt rammet, og ødeleggelsene var minimale i forhold til Sendai. Vi ønsket begge å være der med våre venner, men kunne ikke dra med en gang. Vi hadde søkt om visum like før katastofen, og ble ringt opp av ambassaden som forklarte av visum prosessen ville ta litt lengere tid enn vanlig pga denne hendelsen. De fortalte oss at vi måtte vente en ekstra uke. Når vi så på nyhetene, og hørte om hvordan folk ble evakuert, og anbefalt å ikke dra osv ble vi litt bekymret for om vi ville få visumet i det hele tatt.. Heldigvis ringte ambassaden med gode nyheter uken etter, og sa at vi kunne komme å hente visumet vårt. Vi ankom Tokyo 31.Mars, klare for action. Vi forventet å ankomme et annet Japan, med masse ødelagte bygninger og få mennesker ute på gata. Dette var feil. Alt virket veldig normalt, bortsett fra noen ødeleggelser her og der. Folkemengden var akkurat den samme, og alle var tilbake til sitt vanlige liv!

Mange utenlendinger har reist og flyttet fra Japan i frykt for kjernekraftverkene, og strålingen det bli advart mot. Ingen på basen har dratt, noe som virkelig har talt til Japanerne. Dette er noe som har åpnet deres hjerter. Vi har alle et kall til denne nasjonen, og dette er ikke et kall kun når ting er lett.. Hva slags vitnesbyrd ville vi vel vært om vi hadde dratt etter å ha snakket om en Jesus som aldri vil forlate dem?

Jeg er utrolig gira og spent på å se hva som vil skje her i Japan!! Jeg tror dette vil bli en helt ny tid, hvor folk enda mer søker etter meningen med livet, og svaret på hvorfor de eksisterer.. Vi ønsker å hjelpe Japanerne på alle måter vi kan, både fysisk og psykisk.. Dette er en spennende tid å være misjonær i Japan!!!

DTSen er i full gang, med 15 brennende studenter.. Det er veldig inspirerende å se hvordan de går etter Jesus, og ønsker mer av Han i livet sitt!! Jeg er fortsatt involvert i HIBA, ungdomsgruppen High School Born Again som stab der. Jeg har noen jenter jeg treffer hver uke derifra, som en slags mentor for dem. Utrolig givende og moro. Jeg elsker å se hvordan de vokser og modnes i troen, og hvordan dette gir dem mot og lyst til å dele det med andre. Er det noe Japan trenger, så er det ungdom i brann for Kristus..

Basen er involvert i mange ting. Vi er i oppstartsfasen av et bibelstudie ved et av Tokyos beste universiteter, Waseda.. Det er helt utrolig at vi har fått denne muligheten i det hele tatt:) Vi har også engelskskole for barn, og foreldrene deres en gang i uka.

Vi har nylig starter et hjemmefelleskap, hvor alle som ønsker en kirke eller et felleskap med andre troende kan komme.. Vi så hvor stort behovet det er for dette her i Japan. Dette er også en gang i uken, hjemme i DTS lederens hus.

Vi samarbeider med en organisasjon som heter Crash, som hjelper ofrene og hjelper til med arbeidet etter katastrofen. Basen her sender opp et team til Sendai området hver uke. Alle stab medlemmene vil få muligheten dra opp dit i løpet av denne perioden. Det er godt å kunne hjelpe!

Menneskehandel er noe som ligger veldig på mitt hjerte, og noe jeg har blitt tildelt som oppgave å jobbe med. Jeg vet ikke hvordan dette vil se ut, eller hva mitt første steg vil være i dette vanskelig temaet, men jeg vil holde dere oppdaterte...

Fortsett å be for oss.. Ingenting er umulig for Gud! Vi tror at Gud vil snu denne tragedien til noe fantastisk!!!

Mange klemmer

Hege

Halla alle sammen

Håper alle sammen har det bra der hjemme. Savner dere, og gleder meg til en hjemtur til Norge i desember.

Mye har skjedd siden sist jeg oppdaterte bloggen. Jeg dro en tur til statene når DTSen var over, og var der i ti dagen. Jeg dro til Washington, Tacoma. Det var en herlig ferie hvor jeg virkelig fikk tid til å slappe av og lade opp til en ny sesong her i Japan. Vel, jeg er helt nødt til aa fortelle dere hvorfor jeg dro til statene. Jeg dro dit for aa besøke kjaaresten min, som jeg nå er forlovet til. Han var student under DTSen, og helt fra begynnenlsen hadde vi en veldig god kjemi. Vi kunne ikke gjøre noe med dette før DTSen var over, men lederen ga oss mulighet til å prate sammen om hva vi følte for hverandre. Hans navn er Peter Mahoney.

Pete kom tilbake til Japan den 10 Oktober, og fridde til meg på flyplassen! Jeg sa så klart ja!!!

I februar skal vi gifte oss i Norge!!! Jippi.. Jeg blir derfor hjemme fra desember og helt til bryluppet. Vi kommer til å dra tilbake til Japan etter bryluppsreise og fest i statene for å tjene Gud sammen her.

Vel, andre ting som har skjedd er at vi nå har fått tre nye stabmedlemmer, og flere kommer på nyåret. Det er seks til som kommer i Januar, så basen bare vokser og vokser. Vi ser nå etter en bygning som er stor nok til stab og elevene som kommer i april. Vi ønsker og ber om en stor bygning så vi kan drive arbeid på basen, og ha masse rom for vekst! Dette er spennende.

Jeg jobber fortsatt med HIBA, og er blitt en del av staben der. HIBA er ungdomsgruppen vi jobbet med på gospel team og leiren som jeg har snakket om tidligere. Dette er spennede arbeid. Jeg er veldig spent på å se hva Gud vil gjøre i og gjennom ungdommene som kommer dit hver uke. Elevene er sultene på å se en vekkelse på skolen sin, og ikke minst i Japan. Dette er generasjonen som vil forandre Japan, og dette gjør meg utrolig gira! Vi ønsker å være her for dem, klare når dette skjer for å hjelpe.

Vi har et team som bor hos oss fra basen i Kona, Hawaii. De skal være her helt fram til Mars. Dette er en skole som kalles fire and fragrance. Deres fokus er bønn og lovsang. Hver morgen har lovsang i 1,5 timer sammen med dem, og det er helt fantastisk. Vi skal ha 24 timers bønn snart også, noe som blir utrolig bra! Teamet har allerde åpnet dører her. De drar nesten hver dag på besøk på en av Tokyos beste universiteter for å be og være tilgjenlig for folk der. Siden UIO basen i Kona(Hawai) er et universitet har de fått mulighet til å være der og gjøre forskjellige ting, blandt annet undervise engelsk. Mange elever kommer opp til dem for å prate med dem og lurer på hvorfor de er der, noe som fører til at de naturlig begynner å snakke om Jesus. De har fått muligheten til å be for mange. Dette er utrolig kult!!!

Vel, jeg begynte å ta språkkurs i september. Språkkurset går bra, håper jeg. Det er veldig vanskelig å lære seg språket. Hodet mitt føles overfyllt etter hver klasse, og det gjør litt vondt. Hehe:) Men det et verdt det! Jeg hadde utrolig nok en samtale med an dame som jobber i en butikk her om dagen. Dette er helt utrolig med tanke på at jeg begynte med kurset for kun litt over 1mnd siden. Jeg var nødt til å be henne si den samme setningen mange ganger, forklare og snakke sakte. Men jeg hadde en samtale! Hehe:)

Kurset er et veldig intensivt kurs. Vi lærer veldig mye hver dag, så det kan være litt vanskelig å holde følge til tider! Men der er veldig moro. Fra neste uke av får vi kun lov til å prate på japansk i klassen. En utfordring!!!

Vi snakker også mye om hvordan vi kan gå fram å gjøre noe med dette problemet med menneske handel som en base. Vi har dette veldig på hjerte. De har satt meg til å ha ansvar for å dra igang dette arbeidet. Dermed jobber jeg mye med å få igang samarbeid med ulike organisasjoner her som allerede arbeider med dette. Polaris er en av organisasjonene vi kommer til å samarbeide med i den nærmeste framtiden.

Vel, jeg skal gjøre mitt beste for å være flinkere til å oppdatere bloggen! Beklager at jeg har vært altfor dårlig til å holde dere oppdaterte!

Skriver snart igjen!!!

HVORFOR JAPAN?

Hvordan kan man si at Japan har det bra, og ikke trenger noe hjelp? De er sultene, sultene på håp, mening og kjærlighet. De leter etter menigen med livet, og lurer på hvorfor de er her på jorden. Mange tenker, hva er grunnen, livet er for hardt!

Det er som i et fattig land, hvor mange dør pga sulten. Det samme skjer her.. Det er ikke mat de mangler, men mangelen på håp og glede. Dette fører til død for mange japanere hver eneste dag, både gamle og unge. Barn som voksne!

Hvorfor skulle ikke vi da være her og vise dem det håpet og den kjærlige pappaen vi tror på? De er desperate på leting, og prøver å fylle dette tomrommet med stress, hardt arbeid, forskjellige guder osv… Noen må være her for dem, ta dem i hånden og vise dem at de er verdige og elsket. Japan trenger Jesus! Han er deres eneste redning!

Siste bildene fra DTSen