Befolkning: 127,1 millioner
Areal: 377 944km²
Styreform: Konstitusjonelt monarki, Parlamentarisk demokrati
Hovedstad: Tokyo
Religion:
Buddhister: 72%
Shinto- tilhengere: 95%
Kristene: 1,5%
Fleste parten av befolkningen er både buddhister og shintoister..
Shinto
Japanernes opprinnelige religion som går tilbake til forhistorisk tid, og som har bestått uten avbrekk helt frem til i dag. Skapelsesberetningen, som er nedskrevet i Shintos hellige skrift Kojiki, er den myten japansk historie har bygd på. Her fortelles det om hvordan gudene skapte de japanske øyer og at solgudinnen Amaterasu gav opphav til keiserslekten, som ble betraktet som guddommelig inntil 1945.
Grunnleggende i shinto er kulten av guddomsmakter, kami, som oftest mangler en definert personlighet, men er mektige og oftest vennligsinnet overfor menneskene.
Shinto er ikke en organisert religion. Kulten er knyttet dels til lokale helligdommer og hellige steder i naturen (elver, fjell osv. der en kami har gitt seg til kjenne), dels til nasjonale helligdommer viet guddommer som æres av det japanske folk i sin helhet.
I kulten blir det lagt vekt på både fysisk renhet og rituelle renselser, som skal sikre dennesidig velferd. Ulike typer divinasjon spiller en betydelig rolle. Det viktigste kultsenteret er Amaterasu-tempelet i Ise.
Fra 400–500-tallet e.Kr. førte kontakten med Kina til at konfusianske ideer omkring familien og forfedrekulten fikk innpass i shinto. Senere resulterte innføringen av buddhismen til en synkretistisk religionsform der buddhaer og bodhisattvaer ble identifisert med shintoguddommer (den såkalte ryobu-shinto, 'tofoldig shinto').
Dette ble den dominerende form for shinto frem til 1600-tallet, da en reaksjon i form av «stats-shinto»(jinja-shinto) utarbeidet en nasjonalistisk kultform uten buddhistiske innslag. Dette ble et viktig element i fremveksten på 1800- og 1900-tallet av en sjåvinistisk statsideologi. I denne nasjonalistiske formen var shinto statsreligion i Japan fra 1868 til sammenbruddet i 1945.
Shinto har fortsatt stor innflytelse i Japan, hvor troen på kamier nærmest gjennomsyrer hvert eneste aspekt ved japansk liv. Ofte praktiseres shinto og buddhisme under ett. Etter at shinto mistet sin privilegerte stilling i 1945, er imidlertid shinto på mange måter overskygget av buddhismen.
Buddhismen
Buddhismen ble innført fra Korea på 500-tallet. I de følgende tusen år satte buddhismen stadig sterkere preg på det japanske samfunn. På 800-tallet ble Tendai- og Shingon-skolene innført fra Kina; begge var knyttet til keiserhuset. Fra 1100-tallet av og i Kamakura-perioden (1185–1333) ble andre buddhistiske skoler innført fra Kina som i større grad appellerte til de brede lag av folket: de Rene Land-skolene (Jodo og Jodo-shinshu) og Zen. Nichiren-sekten, med sin særegne mangel på toleranse av andre buddhistiske retninger, ble dannet på 1200-tallet. I denne perioden ble buddhismen og shinto utsatt for sterk gjensidig påvirkning.
Buddhismen ble innført fra Korea på 500-tallet. I de følgende tusen år satte buddhismen stadig sterkere preg på det japanske samfunn. På 800-tallet ble Tendai- og Shingon-skolene innført fra Kina; begge var knyttet til keiserhuset. Fra 1100-tallet av og i Kamakura-perioden (1185–1333) ble andre buddhistiske skoler innført fra Kina som i større grad appellerte til de brede lag av folket: de Rene Land-skolene (Jodo og Jodo-shinshu) og Zen. Nichiren-sekten, med sin særegne mangel på toleranse av andre buddhistiske retninger, ble dannet på 1200-tallet. I denne perioden ble buddhismen og shinto utsatt for sterk gjensidig påvirkning.
Buddhismen ble innført fra Korea på 500-tallet. I de følgende tusen år satte buddhismen stadig sterkere preg på det japanske samfunn. På 800-tallet ble Tendai- og Shingon-skolene innført fra Kina; begge var knyttet til keiserhuset. Fra 1100-tallet av og i Kamakura-perioden (1185–1333) ble andre buddhistiske skoler innført fra Kina som i større grad appellerte til de brede lag av folket: de Rene Land-skolene (Jodo og Jodo-shinshu) og Zen. Nichiren-sekten, med sin særegne mangel på toleranse av andre buddhistiske retninger, ble dannet på 1200-tallet. I denne perioden ble buddhismen og shinto utsatt for sterk gjensidig påvirkning.
En rekke klostre utviklet seg til befestede byer og kunne mobilisere hærer av væpnede munker. Klostrene ble utradert under Nobunaga Oda (1534–82), men buddhismen ble siden benyttet av statsmakten for å kontrollere befolkningen. I 1638 innførte man et system som innebar at hver familie måtte registreres ved et buddhisttempel, og bare buddhistprester hadde tillatelse til å utføre ritualer i forbindelse med dødsfall. Etter gjenopprettelsen av keiserens politiske makt i 1868 ble buddhismens posisjon svekket til fordel for shinto.
Kristendommen
ble først brakt til Japan av jesuitten Francisco Xavier i 1549 og fikk raskt betydelig utbredelse. De katolske misjonærene ble imidlertid utvist i 1587, og kristne ble utsatt for stadig forfølgelse inntil kristendommen ble totalt forbudt i 1637. Undergrunnskirker fortsatte imidlertid å eksistere frem til landet igjen ble åpnet for misjon i 1859.
Ritualer
En rekke religiøse fester og tradisjoner feires av mange japanere. Det er vanlig at et hjem både har et kami-alter (kamidana) og et buddha-alter (butsudan) der offergaver i form av blomster og mat settes frem. Andre ritualer gjelder livets syklus (fødsel og bryllup feires gjerne med shinto-ritualer, mens begravelser utføres av buddhistiske prester) eller årets ulike faser: nyttårsfesten, midtsommerfesten (Bon-festen) og festene ved vår- og høstjevndøgn. Disse festene var opprinnelig knyttet til kulten av forfedrene og bekreftelse av slektens samhold, men har i nyere tid til en viss grad fått et mer verdslig preg.
