mandag 25. juli 2011
Norge, mitt lille land
Jeg var leder på leir da jeg hørte nyheten. Heldigvis var det den siste dagen, og studentene hadde allerede dratt. Min kjære mann fortalte det til meg, og jeg kunne knapt tro det han sa! Norge, som er et så trygt sted!!! Alle mine tanker gikk til ofrene og de pårørende!!! Jeg kjente at den nasjonale følelsen i meg reiste seg, og jeg ønsket å være tilbake i Norge hos alle mine kjære nordmenn!
Jeg håper at denne tragedien vil vende mange norske hjerter til Han som kan hjelpe oss og trøste oss. Han kan snu alle ting til det gode for de som tror!
Mine bønner og tanker går til Norge!!!!
Hege
onsdag 20. april 2011
Hvorfor Japan 2:

Japan trenger hjelp nå, og alle kan se det! De sulter fysisk i visse deler, landet deres har tatt mye skade, og jorden under dem har rett og slett blitt rystet! Dette må få en hver til å tenke på livet etter døden, og meningen med hele eksistensen.. Vi tror vi har kontroll, noe vi i realiteten ikke har i det hele tatt. Livet er så såebart, og kan bli tatt fra oss i et øyeblikk. Jeg tror med hele meg at Gud kan bruke dette til hans ære, og snu denne forferdelige hendelsen til en fantastsisk vekkesle i landet!
Japen trenger Gud, og de trenger Ham sårt! Men de trengte Ham like mye før som nå! Hvert år tar 30.000 Japanere livet sitt, og dette tallet er mer enn de som døde av tsunamien.. Dette burde vekke en stor medlidenhet, at så mange kan kaste bort livet sitt fordi det er for hardt å leve.
Japan trenger Gud!!! De trenger noen som kan fortelle dem om Han de ikke kjenner enda. De trenger noen som kan være der for dem, lytte og gi råd.
Igjen, Gud er større enn oss, og Han kan snu den vondeste og mest smertefulle opplevelsen til noe vakkert.
tirsdag 19. april 2011
Japan i mitt hjertet
Den 11.Mars våknet Pete og jeg til noe som virkelig sjokkerte oss og knuste våre hjerter. Vi slo på nyhetene, og bildene av katastofen i Japan slo mot oss fra tven. Vi var begge i sjokk, og bekymret for våre venner i Japan. Heldigvis hadde basen allerede sendt ut en mail hvor de forklarte at de alle var i sikkerhet og hadde det bra.. Tokyo var ikke like hardt rammet, og ødeleggelsene var minimale i forhold til Sendai. Vi ønsket begge å være der med våre venner, men kunne ikke dra med en gang. Vi hadde søkt om visum like før katastofen, og ble ringt opp av ambassaden som forklarte av visum prosessen ville ta litt lengere tid enn vanlig pga denne hendelsen. De fortalte oss at vi måtte vente en ekstra uke. Når vi så på nyhetene, og hørte om hvordan folk ble evakuert, og anbefalt å ikke dra osv ble vi litt bekymret for om vi ville få visumet i det hele tatt.. Heldigvis ringte ambassaden med gode nyheter uken etter, og sa at vi kunne komme å hente visumet vårt. Vi ankom Tokyo 31.Mars, klare for action. Vi forventet å ankomme et annet Japan, med masse ødelagte bygninger og få mennesker ute på gata. Dette var feil. Alt virket veldig normalt, bortsett fra noen ødeleggelser her og der. Folkemengden var akkurat den samme, og alle var tilbake til sitt vanlige liv!
DTSen er i full gang, med 15 brennende studenter.. Det er veldig inspirerende å se hvordan de går etter Jesus, og ønsker mer av Han i livet sitt!! Jeg er fortsatt involvert i HIBA, ungdomsgruppen High School Born Again som stab der. Jeg har noen jenter jeg treffer hver uke derifra, som en slags mentor for dem. Utrolig givende og moro. Jeg elsker å se hvordan de vokser og modnes i troen, og hvordan dette gir dem mot og lyst til å dele det med andre. Er det noe Japan trenger, så er det ungdom i brann for Kristus..

