DTS er snart over!!!

Vel, nå er DTSen snart over. Outreachen er over, og vi går nå inn i den siste uken med undervisning. Graduation er den 23. august, og den 26 flyr de fleste av dem hjem. Det er utrolig rart at dette er slutten på DTSen. Tiden har gått forbi utrolig fort! Jeg vet at jeg vil savne hver enkelt av studentene utrolig masse. De fleste av dem planlegger å komme tilbake som stab, så jeg vil heldigvis se de fleste av dem igjen.

Rett etter DTSen har vi staben to uker fri før ting starter opp igjen. Etter ferien starter vi opp med et tre måneder langt språkkurs. Jeg gleder meg til å endelig lære Japansk, og snart kunne prate med de menneskene jeg har på hjerte. De er tross alt grunnen til at jeg er her.

Outreach perioden har vært veldig travel og intense, men veldig bra! Vi startet outreachen med GT(Gospel team som jeg snakket om i forrige nyhetsbrev). De var helt utrolig motiverende og oppmuntrende å se mange japanske ungdom komme til troen hver dag i to uker. Det er lett å glemme at ingenting er umulig for Gud, men GT minnet meg på det! Dette var den perfekte starten på outreachen.

Etter GT dro Dtsen til Filippinene, og jeg ble tilbake her på basen. De bodde i et ”red light district” på en base i Olongopo og jobbet med prostituerte, bar jenter og barn. De dro på barene og snakket med jentene der, og inviterte dem på bibel gruppe og i kirken. Mange av jentene kom og tok imot Jesus.

Basen i Olongopo er åpen for at prostituerte kan komme og bo der. Baselederen der var prostituert selv før hun kom til troen. Teamet var i Filippinene i ti dager, og de kom hjem med utrolig mange historier og vitnesbyrd fra tiden der.

Tre dager atter at de kom tilbake var det å pakke baggen igjen for så å dra som ledere på HIBA leir(samme organisasjon og ungdom som GT). Dette var et utrolig bra arbeid. I en uke hadde vi mulighet til å snakke med ungdommene, hjelpe dem og svare på spørsmål de hadde. Lidenskapen og sulten deres var utrolig oppmuntrende å se. Disse ungdommene fikk meg til å tenke på sangen Hosanna:

“I see a generation rising up to take their place with selfless faith; I see a near revival stirring as they pray and seek”.

Jeg hadde fem fantastiske jenter på rommet mitt som jeg var leder for. Det var fantastisk å se hvordan disse jentene var plassert på rommet mitt for en grunn. De gikk alle gjennom problemer og hadde spørsmål om ting jeg har vært gjennom selv, så jeg kunne forstå og gi dem råd. Jeg kommer til å fortsette å jobbe med disse ungdommene hver uke fra høsten av. Dette er noe jeg gleder meg til. De kommer alle fra forskjellige skoler, og tanken på at de vil ta med seg alt de har opplevd denne sommeren til skolene sine er utrolig spennende!

Når vi kom tilbake fra leiren var det igjen å bare pakke for så å dra igjen. Denne gangen gikk turen til en annen del av Japan som heter Hokkaido. Hokkaido er veldig annerledes fra Tokyo. Dette er bondelandet i Japan, med fjell, jorder og få hus. Det er utrolig vakkert, med masse trær og grønn natur! Menneskene her er mer åpne, og atmosfæren er mer fredlig og avslappende enn Tokyo.

Jeg var hovedlederen for denne outreachen, noe jeg var ganske stresset og nervøs for på forhånd. Men det gikk utrolig bra, og jeg føler jeg lærte masse om å lede et team, og om meg selv. Det er lett å følge andre, men vanskeligere å være den andre følger.

Vi arbeidet sammen med en fantastisk familie som vi bodde hos i Hokkaido. Familien Lee, men pastor Abraham som er Koreansk, hans japanske kone Ajumi og deres sønn Samuel. Vi hjalp til på en engelsk leir de arrangerte for barn, hjalp dem å undervise på engelsk undervisningene de har hver uke for både barn og voksne, besøkte et gamlehjem og hadde masse forbønn for forskjellige ting de ville vi skulle be for. Meningen med dette arbeidet var å etablere vennskap og relasjoner, så vi hadde ikke mulighet til å gjøre noe direkte evangelisering. Men det var en veldig god outreach. Litt med laidback og avslappende enn de andre vi har vært på. Lee familien har åpnet opp hjemmet sitt som kirke hver søndag, har engelsk undervisning der, og lar team fra forskjellige steder og land komme og bo der. De har store planer og ønsker for Hokkaido. De ønsker å se flere kristne business folk, noe Japan trenger, og snu denne trenden med at business er viktigere enn familien og alt annet. Denne høsten starter de opp en skole hvor studentene setter av 6mnd hvor de søker hva Gud har for dem. Om det er business eller direkte misjonsarbeid eller noe helt annet vil Abraham være der og hjelpe dem til bevege seg i denne retningen. Dette er mest Japanske studenter, noe som er utrolig!

Etter Hokkaido dro vi tilbake til Tokyo for å fullføre den siste uken av outreachen her. DTS lederens kone, Maria har lenge ønsket å arrangere en engelsk leir for barn. Hun har tre barn, og en av døtrene hennes er seks år, noe som er den perfekte aldersgruppen å starte med. Målet hennes er å bygge relasjoner og vennskap med både barna og foreldrene, og få muligheten til å dele håpet hun har i Jesus med dem.

Denne våren starte hun med å undervise klassekameraten til datteren en gang i måneden hjemme hos seg selv. Mange av klassekameraten kom hver gang, og foreldrene synts dette var et veldig positivt initiativ. Dette førte til at hun bestemte seg for å arrangere en engelsk leir. Når barneskolen hørte om dette, ville de ha henne til å komme og undervise i en time der. Detter en veldig sjelden mulighet og få i Japan, så Maria hoppet på denne muligheten med glede. Jeg vet ikke om hun vil få denne muligheten igjen, men alle lærerne var veldig imponert og likte måten hun underviste på. Dette er noe vi trenger forbønn forJ

Leiren varte fra mandag til torsdag, med en avslutningsfest torsdag kveld. Vi lærte barna lette setninger og ord på engelsk, hadde leker hvor de brukte det de hadde lært, og lærte dem alfabetet på en veldig morsom måte. Vi kunne ikke dele evangeliet direkte med disse barna, men vi hadde en historie vi fortalte dem, og hadde et drama om som var en parallell til bibelen. Temaet for leiren var ”Du er spesiell”, noe japanerne har vanskeligheter med å tro. Vi ønsket å vise dem at det er greit å ikke være god til alt, men likevel føle seg viktig og spesiell. De trenger å vite at de betyr noe, og at de er viktige. Hver dag sang vi en sang om dette, og så hver enkelt i øynene og sa at de er spesielle. Dette var et utrolig mektig budskap. Torsdag kveld fikk barna muligheten til å vise foreldrene sine hva de hadde lært, og vi fikk muligheten til å vise dem dramaet, og dele med dem hvor fantastiske barna deres er.

Dette arbeidet er noe vi vil fortsette å med. Hver måned skal vi arrangere engelsk klubb, og fortsette å undervise dem og vise dem kjærlighet og håp. Jeg gleder meg til å fortsette dette.

Den kommende uken er den siste uken av DTSen. Det er den siste undervisnings uken som skal forberede dem på å dra hjem. Utrolig rart og trist! Det kommer til å være så stille på basen uten studentene! Man blir veldig knyttet til mennesker når du er sammen med dem hver dag i fem måneder. Men jeg gleder meg til å se hva som venter med etter at DTSen har dratt også. Jeg vet jeg vil være involvert i HIBA og engelsk klubben til Maria, men resten er enda usikkert. Jeg vil holde dere alle oppdaterte.

Tusen takk til alle dere som leser bloggen og følger med på hva som skjer her i Japan. Jeg setter stor pris på det!!